Lifebook er i gang!

Ja, endelig var Lifebook i gang!  Det er så spennende at jeg sitter og dirrer nesten....

1. videoen kom nyttårsaften om natten, det var visst fordi det er mange fra australia med, og de skulle jo kunne starte 01.01.12.  jeg har tegnet og malt og kost meg.  Dette er ikke det ferdige prosjektet.  Men det er i god gang.  Jeg imponerer egentlig meg selv.  jeg har aldri tegnet eller malt noe i hele mitt liv, ei heller har jeg gått noe kurs.  Før nå.... og jeg er altså fryktelig imponert over meg selv.  Men mest er jeg imponert over Tamaras fantastiske videoer.  Det er så lett å forstå.  og da kan selv en klomseklondrian som meg få til noe som ligner et portrett.  Om det er noen som har lyst til å lære mixed media art og har lyst til å bli bedre kjent med seg selv i prosessen...ja da anbefaler jeg denne reisen for ALLE!  Og jeg har tenkt å være modig, tørre å gå i dybden av kreativiteten, som er her inne et sted.  Tørre å se meg selv med snille øyne.  Joda, dette skal bli en herlig reise!

Lenger nede er det linker til Willowing og Lifebook for de som er interessert..... 

Snart Nytt År

Så er snart 2011 blitt 2012.  Og igjen står vi ved det magiske årsskiftet.  Jeg har aldri hatt særlig med nyttårsforsetter.  Sikkert fordi jeg er så elendig på å holde dem.  Men noen år har jeg hatt noen drømmer og mål for året.  Noen ganger har jeg utforordret meg selv til å gjemmomføre noe som ellers ville være for vanskelig å gjøre.  Og av og til har det virket og jeg har overrasket meg selv med mitt eget mot. 

I 2012 blir jeg 50.  Det er bare et tall.  Men likevel føles det som en slags milepæl.  Og jeg har en del mål for dette året.  Ikke livsendrende mål, men mål om å kose meg mer, oppleve mer, elske mer, og kanskje oppdage mine egne verdier på nytt.  For mine verdier er ikke nye, de er et resultat av levd liv og langsomme prosesser.  Men av og til mister jeg dem av syne i en travel hverdag og jeg jager det som kanskje ikke betyr så mye. Og hvilke krefter man kan bruke på denne meningsløse jakten!

I 2012 har jeg bestemt meg for å feire meg selv.  Jeg begynner året med en fantastisk kostbar ferie til Thailand sammen med Nikolai.  jeg har tenkt å bruke sinnsykt mye penger på en reise til New York med en god venninne til høsten.  Dette vet jeg at jeg skal!  Og jeg har tenkt å få det til å passe med en privatøkonomi som ikke vanligvis gir rom for to slike reiser på ett år.  jeg har en del andre mindre prosjekter også, men det får jeg heller komme tilbake til.  Nikolai skal merke at han har en mamma som er mer tilstede.  Et ønske jeg har er å være mer tilsteede i øyeblikket.  jeg er ganske god på det, men kan bli bedre, i allefall iforhold til min dyrbare sønn, som vokser så alt for fort.

Jeg har noen kreative mål.  Lifebook er ett av dem.  Scrapping er et annet.  Jeg ønsker så å kunne dokumentere mer!

Jeg ønsker oss alle et riktig godt NYTT ÅR!

Julekort photoshoot

I dag skinner solen.  Det er minimalt med snø igjen etter denne ukens vinterland idyll.  Men lyset er viktigere for de gode bildene enn snøen....så bildene måtte tas i dag.  Og jeg er sent ute.  For fotolabben bruker ca en uke på å levere og posten må sendes innen neste helg.  Men om vi ikke rekker det perfekt, så er jo romjulskort koselige å få også.

Her er noen av bildene som ble tatt i dag:

Han er ikke så veldig begeistret for mammas photoshoot lenger.  Og før jeg har knipset et bilde er spørsmålet der om vi ikke er ferdige snart.  Så med det utgangspunktet, er jeg ikke så verst fornøyd.

Jeg føler at det er viktig med julekort.  Det er egentlig en koselig tradisjon.  Selv om man ikke skriver så mye.  Jeg er heller ikke enig i at det er upersonlig å sende opptrykte julebrev.  Jeg setter stor pris på de jeg får.  Selv om de ikke er skrevet bare til meg.  Jeg elsker å lese om hva de ulike familiene har gjort det siste året.  Hvordan det går med ungene etc.  Med facebook har vi liksom kommet nærmere hverandres hverdager, jeg vet hva mer distanserte venner har til middag på onsdag.  Og vi poster bilder av unger og oss selv stadig vekk.  Men likevel er det noe vanvittig hyggelig med jule hyllen med hilsner og bilder fra venner.  Jeg setter stor pris på dem.  Så derfor sender jeg kort med bilde av mitt mest dyrebare gull.  Jeg er så stolt av han, og viser han gladelig fram til de som er interessert.  Jeg skriver nok ikke lange julebrev, kanskje fordi jeg ikke synes det er så mye å skrive om.  Eller kanskje fordi jeg vet at mange synes det er upersonlig og lite viktig.

I går var jeg og to gode venninner (+to unge jenter) på en dobbeltside i Magasinet til Askøyværingen.  En artikkel om hjemmeproduserte julekort. Der sitter vi og smiler til kamera og det ser vel ut som vi skal lage masse julekort til venner og familie. Jeg har hatt noen år der jeg har produsert kort an mass, men jeg har funnet ut at det rett og slett ikke er verdt det.  Det er dyrt og fryktelig tidkrevende.  Men noen julekort er det koselig å lage.  Bare sånn at det ikke er stress.  Og de få kortene skal nok noen få som vet å sette pris på arbeidet som ligger nedlagt i dem....  :)

Alle andre får et digitalt kort som er laget med kjærlighet på datamaskinen....

Jeg skriver ikke så mye på julekortene heller.  Men det er det det er!  En hilsen om en fredelig og god jul og et godt nytt år!  jeg ønsker alle venner alt godt for 2012!

Kreativ jeg????

I morgen er det desember, og vanligvis ligger jeg i hard sluttspurt med egenproduserte julekort.  Men ikke så i fjor, ei heller i år.  Det tar for mye tid og penger.  Så et eller annet online fotolaboratorium får en bestilling fra yours truly!
I år blir det jo heller ikke mye som skal foreberedes til jul heller, siden julen skal tilbringes annetsteds.  Så desember er bare KOS i år!  Bare KOS.  Nå pusler jeg med adventskalenderen til Nikolai, jeg småpynter litt her og der, og føler at jeg har allverdens med tid.
Så da kunne jeg jo scrappet....hvor mye tid må man ha til rådighet for å begynne?  Jeg har lynscrappet mye i de siste LO'ene jeg har laget, så jeg trenger 10 min til å finne fram ting, 20 min til å velge bilde og skrive det ut, 30 min til scrappingen, men så kommer bøygen......det tar minst en time å rydde opp etterpå.  Jeg roter så fælt.  Og det er den timen som stopper meg når jeg lurer på om jeg kunne lage noe..
Idiotisk!
Men hver onsdag da er det litt fest i heimen.For da legger Donna Downey , usa,ut sin inspirational wednesday-video.  Som regel er den allerede klar på bloggen hennes før jeg kommer hjem fra jobb. Og etter middag så er det mamma sin tur ....bare meg,en kopp kaffe, pc'n og Donna i ca 20-30 minutter.  Den dama er bare helt fantastisk!  Jeg digger alt hun gjør.  Noen ganger tenker jeg.."hva gjør du!!!!  Det der blir ikke fint..."  Men det blir det, hver gang!  Hun klisser og kliner, limer og klipper, tegner, maler og som regel bare begynner hun.  Det virker planløst, det blir til mens hun går.  Jeg beundrer det så mye!
Og det er vel litt kreativt å følge andre kreative sjeler?  OK, den var litt tynn.  Men jeg driver med litt art-journalling.  Men det er litt for privat å legge ut, hvertfal etter at jeg har skrevet.

Så er det en annen fantastisk dame Tamara Laporte i England.  Oh-lala!  Hun har litt lengre videoer og legger ikke ut gratis hver uke, men hun finnes på youtube.  Kunstnernavnet hennes er Willowing, sjekk gjerne ut hennes nettside.
jeg har jo et ønske om å være mer kreativ, på det jevne.  Så jeg har meldt meg på et kurs, eller kanksje mer en reise hos Tamara.  Den går over et helt år.  "Life-book"   Litt penger måtte jeg ut med, men ikke på langt nær så mye at det ikke er verdt et forsøk.  I ett år skal jeg få  månedlige leksjoner i forskjellige kunst former. Og så må vi levere minst ett, muligens to prosjekter i måneden.  Temaene ligger fast.  Så her blir det nok å gå litt i dybden av seg selv.   Disse prosjektene vil til slutt i desember 2012 bindes sammen til en bok; min LIFEBOOK.  Jeg gleder meg sinnsykt.  Jeg vet det blir en utfordring, og noen ganger umulig.  Både det kunstneriske, men også å finne mot til å finne meg selv i dette!  Sjekk det ut, folkens.  jeg kunne godt tenkt meg noen norske venner i dette prosjektet!!!

Jo 2012 bør bli litt mer kreativt.  Og nå venter jeg på Donna, hun er litt sen i dag, men hun dukker opp, det er jeg sikker på.  Jeg har kaffen klar! 

En deilig lørdag før advent

I dag har jeg sovet lenge.  Nikolai er hos meg, men han er så stor nå og klarer seg godt alene en morgenstund.  Han finner BranFlakes med melk og klarer fint å sette på de barnekanalene mamma ikke er så begeistret for! 
NRK3  er visstnok kjedelig- og når skjedde det?

Jeg koste meg med en kopp kaffe og lesestoff i sengen.  Det er lykke! 

Men nå, da jeg skal få huset til å skinne før det blir lørdagskveld...da finner jeg på at jeg bør skrive et blogginnlegg....da får man jo utsatt det hele litt.

Men hvor lang tid kan det ta?  Jeg skal imidlertid også lete fram litt julepynt, det er jo tross alt 1. søndag i advent i morgen.  Men jeg føler vel at det er litt for tidlig med julepynting i november, så vi tar fram mer pynt etterhvert som dagene skrider fram.

Skolen hadde nissefest på torsdag, jeg mener at det er veldig tidlig, men samtidig er det så mye som skal skje for barna i måneden som kommer, at kanskje det er greit at det fordeles over flere dager. 

Nikolai er invitert til baking av pepperkakehus hos en venn og skal få med seg sitt hus hjem.  Det sparer jo meg for trøbbelet.  For i fjor var det trøbbel.  Se tidligere innlegg.  Men var det ikke da det liksom gikk opp for meg hva julestemning og juletradisjoner skapes av? 
Likevel......jeg begynner allerede nå å planlegger et desember-maraton!
Vi skal bake
Vi skal invitere små og store på julegløgg
Vi skal invitere til juleverksted
Vi skal rydde  (vaskehjelp er innleid, og oppdraget er utvidet i desember til husvask)
Vi skal pynte
Vi skal handle gaver

Men så skal vi feire jul hos besto og besten!  Ingen matlaging.  Bare pur, deilig julefeiring slik den var før.  Med svineribbe, med alle mine barndomstradisjoner.  Storfamilien sammen rundt bordet.  Latter, spill, lek og moro. Kanskje snøen kommer og vi kan ta akebakken i bruk?
Jeg gleder meg til å oppleve dette sammen med Nikolai for første gang i år!

Ha en deilig og koselig adventstid, alle sammen!!!

Endelig

Så har jeg endelig klart å scrappe en side av Nikolai.  Det begynner å bli lenge siden.  Tror det er halvannet år siden snart.  Men så fikk jeg lysten og ånden over meg og da ble det sånn.  Bildet er fra Nikolais første skoledag i fjor.  Vi er utenfor huset vårt og venter på at pappa skal komme og at vi kan gå sammen til skolen for første gang.  Det er en spent gutt.  Og snart 6 år!  Nå er han 7 år og annenklassing.  Tiden raser avgårde!

Trygghet og et eget rom

Det kommer ikke bilde til dette innlegget……eller kanskje jeg legger det inn senere.  Dette innlegget handler nemlig om Nikolais rom.  Og der er det regelrett katastrofeområde.  Han har hatt god hjelp, av gode venner.  At det er mulig å snu et rom så til de grader opp ned er en gåte.  Så kanskje det ville være krenkende å legge ut et bilde?

Han er 6 og et halvt og rydding er ikke en av hans mer utviklede evner. Men jeg vet han kan. Men når det blir så rotete som det er nå, da skjønner jeg at det er en uoverkommelig oppgave for en gutt på hans alder.  Så mamma får trå til.  jeg har en av mine etterlengtede frihelger og har vært veldig dårlig nesten hele uken, så det er andre ting jeg kunne tenkt meg å bruke tiden på….

Men tilbake til tittelen.  Det som er hjemme skal være et sted der vi ønsker oss tilbake.  Vi skal føle ro, trygghet og det skal være et sted der man kan hente nye krefter. Et kaotisk hjem er tappende.

Dersom man har så mange ting at ikke hver ting har sin plass så blir det veldig fort kaos.  Så jeg tenker at jo mindre vi eier, jo bedre er det. Litt zen igjen altså…..I lallefall skal hver ting ha en plass.  Er det sånn i mitt hus?  Nei….og det største problemet jeg har er nok ikke at jeg eier så mye, men at plassen til tingene er langt borte fra der jeg bruker dem.  Som f.eks papirer.  jeg gjør alt kontorarbeid og alt på pc nede i stuen, mens kontoret er oppe.  Klærne har en tendens til aldri å forlate vaskerommet…enten de er rene eller skitne.  Skapene i 2. etasje kunne likesågodt vært på månen. Bokhyller (de som finnes) er nede og jeg leser bøker stort sett oppe.  Så tenk dere hvordan trappen min ser ut….den er konstant full av ting som enten skal opp eller ned….

Men det var Nikolai sitt rom

Han har for mye, og jeg er alt for lite flinkl til å veilede han til å kvitte seg med ting.  Leker han har vokst fra eller ikke bruker eller ikke liker.  Så jeg har en ide om at bare jeg får orden nå, skal han lære noe jeg har lært meg.  Man beholder ting av tre grunner og bare tre grunner.  1. At de er i stadig bruk og er til glede eller nytte 2. At de har en affeksjonsverdi -eller 3. At de er vakre.

Det er regler for hva man kaster også, det som ikke er brukt det siste året, ikke er vakkert og ikke har en affeksjonsverdi…..vekk med det.

Nikolai mangler oppbevaring.  Expedithyllen hans med 8 hyller er ikke stor nok.  Så jeg har tenkt å kjøpe den store expedithyllen med plass til TV i midten.  (han har tv på rommet til spilling av wii)  Jeg skal kjøpe mange små og store bokser og kurver til hyllen.  Det er utrolig masse småting på en gutts rom.  Gormitier, pokemoner, beyblader, bakuganer og all slags andre småting.  Han har også vokst så masse det siste året og har andre behov for sin plass enn for bare ett år siden. 

Jeg jobber med å veilede fosterforeldre som tar hånd om veldig utrygge barn.  Og vi snakker ofte om hva det er som er med å skape trygghet.  Jeg får noen aha opplevelser og jeg tenker ofte tilbake til min egen barndom.  Jeg hadde eget rom, jeg fikk velge farge og møbler og jeg kan huske hvor stolt jeg var av rommet mitt. Jeg følte meg trygg og varm der.  Og en kveld nylig så jeg et interiørprogram der en dame dro tilbake til sitt barndomshjem og ble tårevåt over møtet med sitt rosebefengte tapetserte barnerom.  Hun likte det ikke lenger, men det var så mange gode minner.  Hun tok masse bilder av tapeten og hengte det opp i sitt nye hjem.

Skikkelig inspirert spurte jeg Nikolai at om han fikk male en vegg på rommet sitt, hvilken farge skullde det være?  RØØØØD, mamma…RØØØØØD.  Får jeg mamma?  får jeg??????  Klart du får…..hvis du vil ha rød…så får du rød…. Han trodde nesten ikke sine egne ører.  Og han tror nok ikke det kommer til å skje noe med de kritthvite veggene hans heller.  Men malingen er kjøpt!  Knall rød ny Lady tempur…..som er så matt at han kan bruke kritt på den. 

Jeg skulle på IKEA og kjøpe hyller både til meg og til han.  Men jeg har en liten civic og er redd pakkene ikke går inn i bilen.  Søsteren min skulle komme med sin stasjonsvogn og skulle hjelpe meg å få orden på rommet og på hyllene.  Men noe kom i veien…. Så spørsmålet er om jeg skal ta sjansen på å reise ut der alene?  Tror jeg venter og konsentrer meg om rotet og rød vegg i helgen.  Kan nesten ikke vente med å se reaksjonen hans…….

Så nå starter jeg med 5 minutters opprydningen min.  Dvs jeg rydder i 5 min…tar bilde rydder i 5 minutter tar bilde osv osv.  Veldig inspirerende.

Så får vi se om bilder kommer……..