Lang ventetid på julaften. Godt å korte den ned med en liten ettermiddagslur på sofaen.
En spennende film på TV
Mamma har skadet benet og får sitte i pappas reclinerstol....og der elsker Nikolai å sitte når han ser på TV. Enda han har sine egen lille recliner.
Nikolai pakker opp en av de mange mange pakkene som var til han under treet.
Ja, så er julen her. Og den ringtes inn, selv om jeg ikke hadde vasket et eneste bad, selv om jeg ikke hadde vasket sengetøy, eller gulv, selv om jeg ikke hadde fått gjort noe som helst de siste dagene før jul.
Jeg hadde en ide i år om at det var like greit å slippe unna med to turer til posten; en for å sende det som skulle sendes, - og en for å hente det som skulle hentes. Med post i butikk kan jo dette gjøres omtrent døgnet rundt. Søndag kveld etter en lengre handletur og påfølgende middag hos svigers skulle jeg skynde meg inn og hente 5 store Norgespakker på posten. På vei ut hadde jeg stablet disse pakkene oppå hverandre, og holdt øye med hvor jeg gikk på sidene av denne stabelen. HMMmmmmm.
Jeg hadde altså store blindsoner, og med kvaliteten på norsk asfalt rundt forbi, måtte denne kombinasjonen bli katastrofal.
Det var et hull i asfalten, (Surprise....!!!????!!!) et sted akkurat der jeg satte mitt venstre ben. Og vips...der ligger mor, pakkene, de siste juleforberedelsene og kaver . Jeg må innrømme at jeg gråt, jeg hylte og det var såååå vondt. Jeg innså at jeg hadde tråkket over, og jeg kjente at det var durabelig.
Vel hjemme fikk jeg førsteklasses akuttbehandling av min tidligere aktive fotballspillende ektemann, is, fot høyt, støttebandasje...JODA! MEn fremdeles så vondt at jeg kanskje vil henføres til å sammenligne det med opplevelser på fødestuen for vel 4 år siden. Jeg følte meg som en skikkelig pyse og forbannet meg på at jeg aldri mer skal le av en fotballspiller som ligger og skriker og holder på foten, mens jeg skriker FILMING!!! Aldri mer....aldri mer.
Så her sitter jeg, og dette har vært en tid preget av total ydmykhet overfor en ektemann som vet å prioritere oppgaver og som har trådt til og sørget for at det ble høytid i heimen. En tid preget av noe seriøs ettertanke om at julen ikke handler om rene vinduer og gulv, eller hjemmelaget karamellpudding. Den handler ei heller om alt det andre jeg hadde på listen for mandag og tirsdag som ikke ble gjort. Julen handler om de blanke øynene til poden som pakker opp den ene gaven etter den andre som er akkurat det han ønsker seg. (Til og med Janus undertøyet var det han akkurat ønsket seg.) Det handler om en 4 -åring som er så god og varm og takknemlig når han legger seg at han sier "takk mamma og pappa for alt jeg har fått. " Og det var en fantastisk følelse, Det var den ultimate jule-opplevelsen min. For jeg hadde ikke ventet det!
Julen handler også om en lat og sakte 1. juledag sammen med familie. En dag med god mat, god drikke, god samtale og en pode som nesten ikke har tid til å se opp, for han har så mye nytt å kose seg med.
Jeg har fremdeles vondt i foten og er lite mobil, men jeg har det så godt i hjertet at det gjør ingenting! Og mor sitter i reclineren til far, (med hans velsignelse) og drikker portvin! Skål og
GOD JUL
Skal si jeg ble overrasket da jeg pakket opp denne. Min 4 år gamle nydelige Nikolai har laget dette ill-røde glitrende hjertet til meg i banrehagen. Og jeg må si at til tross for nydelige presanger fra andre kanter, så er dette høydepunktet. Jo mer jeg ser på det jo mer setter jeg pris på det. Dette skal få plass på nattbordet, helt klart. Han var like forventningsfull og glad når jeg pakket opp denne som da han pakket opp sine egne. En egen glede er det i alle fall å se at han gleder seg over å gi.
