Det er stille uten Nikolai i huset. Men da har jeg jo muligheter til å gjøre ting so ikke er så barnevennlig.
En ting er å lage seg en supersterk thai-suppe (for den egner seg ikke på småbarnsfamiliebordet) en annen ting er å sitte på terassen og nyte utsikten og et nydelig glass chardonnay. En tredje ting er å komme igang med scrapping igjen. Kanskje i morgen ?
Jo- livet er herlig - alene også!
Jeg sitter her på terassen ennå -og skriver her på bloggen - men nå må jeg nok finne meg en jakke, men fremdeles er det deilig ute. Disse sommerkveldene som jeg skulle ha her ute ble ikke så mange som jeg hadde håpet. Kanskje resten av sommeren kan bli fantastisk...og september kan også være nydelig. Så ingen planer om å pakke sammen utemøbler ennå.
Håper dere alle får en herlig sommerkveld der dere er.

4 kommentarer:
Så flink du er som koser deg alene, Gro. Sikkert en overgang, men det høres ut som du fikser det meste. Til og med blitt handy woman!! All respekt for det, du er god!
Fortsatt lykke til fremover, når det gikk som det gikk. Ønsker deg alt godt. Håper du klarer å slappe av i helgen, selv uten barn.
Gleder meg til å se deg scrappe igjen. Vi går jo mot den rette årstiden for det. Scrappelysten kommer når den kommer, ikke før.
Helgeklem fra Rita
Høres ut som du klarer å nyt(t)e alenetida godt, kos deg på terrassen!
Klem!
Høres ut som du koser deg ja!! Og det fortjener du!! Nyt det du!!
Jeg var å gikk tur i går, ringte til deg sånn ca 5 ganger....La du deg tidlig i går eller?? Eller har du forlagt mobilen din nåååå igjen??? Jaja, bare jeg som skulle ha meg en kveldsspasertur, og tenkte jeg kunne stikke hodet innom :)
Klem og ha en super dag!!
Kos deg i kveld med planene! Gleder meg til å se!!
Å Gro, så deilig at du finner ut av det - det ER en overgang - men det å gjøre det til noe positivt, ikke minst det å kunne ha ikke-barnevennlig middag og vin til - det tror jeg du vil komme til å sette stor pris på (som jeg også gjør). Det er ikke tvil om at livet som småbarnsforeldre er slitsomt, men når begge foreldre har en uke å ta seg inn og lengte litt så får barnet ekstra opplagte foreldre. Det er selvsagt ingen erstatning, men jeg tror likevel ikke det er så grusomt. Ikke etter en stund i alle fall (skjønt J selv nå etter etter over 3,5 år spisset ører da han såg på en tegnefilm der det plutselig handlet om foreldre som ville finne tilbake til hverandre igjen. Akkurat DET er jeg veldig klar på, så de ikke skal tenke på det engang, men det er tydeligvis noe som stikker dypt). Uansett, nyt alenetilværelsen og bruk den til å lade batteriene. :) *klem*
Legg inn en kommentar